Smerter foran eller rundt kneskålen?

morten

Av Håkon Kristensen, fysioterapeutstudent

 

Smerter foran på kne og/eller rundt kneskålen som forekommer ved løp, jogg, hopp, sykling eller annen idret er ikke uvanlig. Denne type skade kan være «Patellofemoralt smertesyndrom» (PFS) som det heter på fagspråket. Denne tilstanden utgjør omlag en fjerdedel av alle smertetilstander i kneet, sees oftest hos jenter og kvinner og er mest hyppig hos unge. (1)

 

Strukturen i kneetpatella

Så hva er det egentlig det er tale om? Patella (kneskålen) er et senebein som glir i furen mellom lårbenskondylene (femurkondylene). Kneskålen beskytter leddflatene når benet bøyes og er med til å øke momentarmen for lårbensmusklene. I kneleddet utveksles stor kraft ved aktivitet, eksempelvis er belastningen 7 ganger egen kroppsvekt ved en dyp knebøy uten ytre belastning! En av hovedteoriene for PFS er at kneskålen ligger forskøvet litt lenger mot yttersiden av lårbenet, noe som gir økt belastning på brusk, underliggende beinstruktur og annet vev under kneskål og i kneledd. Med andre ord er diagnosen multifaktoriell. (2)

 

Symptomer

Symptomene sees stort sett som smerter foran på kneet, og beskrives ofte som under kneskålen. Smertene fremtreder ofte stillesittende med bøyde knær over lengre tid. Smertene er også hyppige ved ensformig belastning, som jogging, løp, hurtig gange hopp, knebøy, utfald og lignende. Smertene forverres ofte ved å gå opp og ned trapper eller andre aktiviteter som belaster senen over knærne.
Hevelse, rødme eller andre tegn på irritasjon er ikke like vanlige dersom man har PFS. (1) Andre kneplager kan her være mere konkrete tilstander, herunder «Jumpers knee (Patellar tendinopati)» som er betennelse av seneheftene til den store lårmuskelen,(3) meniskskade eller skade på bursitt (slimsekk) som fungerer som glidelager så strukturer kan glid problemfritt. Dog kan smerter i kneet foreligge, uten at det er en desidert skade på vev, men rett og slett et signal om at en irritasjon av en eller annen art er i ferd med å utvikle seg i kneet. I mange tilfeller går irritasjonen og smertertene i kneet tilbake av seg selv.

 

Hvilke tiltak bør gjøres mot smerter omkring kneet?

Er man rammet av vedvarende overstående symptomer, er det lurt å oppsøke supervisjon og veiledning hos fysioterapeut. Her skal det utredes og avklares hvordan smertene har kommet, hva som gjør dem værre, hvor lenge det har påstått og ikke minst hvilke tiltak som skal iverksettes. Som fysioterapeut har man bred kunnskap om bevegelsesapparatet, og det vil bli utarbeidet ett fremtidig gjennopptreningsprogram som tilpasses i sammarbeid med klienten.
Pr i dag er det ingen nøyaktige tester for å diagnostisere PFS og det brukes som et paraplybegrep når andre diagnoser ikke fremkommer i klinisk undersøkelse. Fysioterapeuten vil derfor anvende eksklusjonsprinsippet, hvilket betyr at annen patologi (sykdom/smertelidelse) avdekkes og evt. utelukkes i den kliniske prosessen.(2) Mange behandlngsprinsipper for kneplager består av å styrke omliggende muskulatur, samt neuromuskulær trening (musklenes evne til å fyre og arbeide optimalt til riktig tid). Mange opplever god prognose i forhold til redusert smerte og bedre funksjon i knær. Dessuten, er det er sjedent grunn til å stoppe med idretten eller mosjonen en driver med. Det mest avgjørende er å få en pekepinn på hvilke justeringer og tiltak som bør implimenteres fremover, men det kan være at en kortvarig reduksjon av mengde og hyppighet av idrett/aktivitet er aktuelt i startfasen av gjennopptreningen.

 

Hva sier forskningen?

Tilstanden har i lengre tid vært ett omstridt emne i fagmiljøet, hvor mest optimal behandling har vært oppe til debatt. Michael Skovdal Rathleff, fysioterapeut og forsker ved Aalborg universitet er en prominent ekspert og  langt fremme i forskningen på fremre knesmerter.(4) Han understøtter at øvelsesterapi resulterer i en klinisk viktig reduksjon av smerter og bedret funksjon i kneet på lang sikt. Han er ikke alene om at denne framgangsmåten er riktig vei å gå. Riktig styrketrening som behandling understøttes også av annen evidensbasert forskning (6,7). Få hjelp til å riktig trening og du kan gjøre det meste av jobben selv!

 

 

(1) http://www.fysionett.no/patellofemoralt-smertesyndrom/

(2)http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/fagstoff/rehabilitering_for_pasienter_med_patellofemoral_smerte__pfs_/sammendrag/media50945.media

(3) http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/patellar-tendinopati-jumpers-knee-2728.html

(4) http://www.aalborguh.rn.dk/Forskning/Forskningsomraader/Specialer/Fysio–og-Ergoterapi/Ph-d–studerende-ph-d–og-postdocs/Michael-Skovdal-Rathleff

(5) https://www.apsoc.org.au/PDF/GYAP/2016_GYAP/Fact_Sheet_21_Patellofemoral_Joint_Pain.pdf

(6) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4151435/

(7) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25603546

 

knee_pain_running